Livet som ryggsekker

Lenge siden jeg har oppdatert denne siden nå. Dere får ta det som et tegn på at jeg har det bra, og ikke tilbringer så mye tid forran en pc..

Siden sist har jeg bare vært på reisefot. Har hatt noen utrolig flotte opplevelser, store utfordringer og lært mye om meg selv. Det hele startet med at 3. klasse industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU (klassen under meg, som jeg selv starter i til høsten) kom til Singapore på klassetur. Det var noen innholdsrike dager med mye fest i byen min. Det er når jeg får besøk ned hit jeg innser hvor vanvittig kul denne byen er, og hvor heldig jeg har vært som faktisk har bodd her. Hadde også en dag hvor en gjeng av oss dro til Bintan i Indonesia. Sånt man bare kan gjøre i Singapore ..

Etter å ha vært fire dager i Singapore, dro klassen med meg på selp opp til Malaysia. Her var vi en dag i KL og noen dager på øya Penang. Det var i det hele tatt stor stas å få være med på nok en index-tur. Har virkelig troa på denne klassen her. De var kjempesnille og imøtekommende overfor meg, så jeg tror ikke det vil være noe negativt med å starte i denne klassen. Rett og slett en kjempebra gjeng folk! På Penang ble dagene brukt til solbading, traske opp hele Penanghill og ha klassefest på stranda om kveldene.

Etter klasseturen var ferdig tok jeg flyet opp til Kuta Kinabalu på Borneo. Denne gangen var det delstaten Sabah på Borneo som skulle utforskes. Dagen etter møtte jeg Kristin og Kathrine fra klassen, og dro sammen med dem inn til nasjonalparken tilhørende Mt Kinabalu. Kan fortelle at Mt Kinabalu er sørøst asias høyeste fjell med sine 4095,2moh. Disse meterene hadde jeg planer om å bestige. Turen opp fjellet to totalt to dager. Andre dagen startet vi allerede kl 0230 om morgenen. Vi gikk opp det siste stykket av fjellet i lys av fullmånen og en himmel dekket av stjerner. Det er noe av det mest utrolige jeg har vært med på! Rett og slett NYDELIG! Da vi endelig nådde toppen var det duket for soloppgang. Jeg er rimelig stolt over å ha klart å gå helt til toppen. Det er (bokstavligtalt) ett av mine største høydepunkt i år når det gjelder naturopplevelser!

Fy flate så høyt det fjellet var!

Etter Kinabalu var jeg støkk stiv i en uke. Hvert et trappetrinn var smerte, og enda verre var det å gå på disse malaysiske toalettene (hull i bakken)... Vi dro fra nasjonalparken over til østkysten av Sabah. Her skulle det dykkes! Og dykking ble det. Må si at jeg nå er 100% frest til dykking som hobby. Har til og med startet første del av Advanced courset til PADI med et dykk på 35 muh.

Dykkingen på Borneo var noe av det fineste jeg har sett! Havskillpadder! Overalt! På ett av dykkene mine talte jeg over 30 skilpadder. Helt sinnsykt! De er så svære, så rolige, så fine. Naturen rundt der vi dykket var heller ingenting å klage på. Kort og greit så så det ut som Bounty(sjokoladen)-øyer. Kritthvite, øde strender, krystallklart vann og palmer hengende over.

Etter Borneo skilte jeg veier med Kristin og Katrine. Jeg begynte nå å jobbe meg oppover Thailand på egenhånd. På veien fikk jeg besøkt mange gotter, sett James Bond-øya (det gjorde også alle andre turister i området), kajaket, sovet i fiskerlandsby, badet og kost meg med Hamsunbøkene mine. Møtte en guttegjeng fra klassen i Hua Hin, som jeg senere også møtte igjen i Bangkok. I midten av april feirer man nyttår i Thailand. Nyttår = vannfestival = vannkrig = klissvåt i en uke! Bangkoks Kho San Road var helt kaos! Hele gaten var dedisert sentrum for festivalen i Bangkok. KAOS! For et mareritt det var å gå det lille stykket fra enden av gaten med alt av bagasje (to sekker) og opp til D&D inn. Da jeg kom frem var jeg dekt i mel og vann. Kliss! Under hele vannfestivalen var alt så og si stengt i hele Thailand. Det var et stress å få transport videre opp nord til Chiang Mai, hvor jeg skulle dra. Endte med at jeg tilbragte en natt på en skral buss uten AC og med "ei høne på fanget". Vannfestivalen var storstas de gangene man var med på festen selv, men mot slutten så var det type slitsomt å alltid gå rundt i blaute klær ...

Bjørnar samler troppene sine til krig

Etter å ha sagt hadet til fremtidige klassekamerater i Bangkok, dro jeg igjen alene opp nord. Planen nå var å komme seg til Laos. Mitt siste land i sørøst asia. Mitt 52. land totalt. Stoppet noen dager i Chiang Mai for å dra på fjelltur, rafting, elefantridning og feiring av nyttår med lokale. Chiang Mai var i likhet med Bangkok kaos. Ble kjent med en god del andre rykksekkturister her, og jeg dro sammen med en liten gjeng av dem opp mot grensen til Laos.

Vannfestival i ei elv. Alle fløt omkring på bambusflåter.

Olga Marie rir på elefant.

Fikk da sett ganske mye av Laos. Var der totalt i 13 dager. Vanvittig flott land! Flott natur, herlige mennesker og mange andre reisende å bli kjent med.

Startet turen med en todagers båttur på Mekongelven, fra Thailandsgrensen til UNESCOfredede Louang Prabang. Båtturen var fin, men type ukofortabel med sine trebenker. Stoppet natten over i en bitteliten by som et Pak Beng, før vi fortsatte dagen etter med båten ned til Louang Prabang. Ble enda bedre kjent med andre backpakkere på disse dagene, så det føltes ikke akkurat ut som om jeg var alene på reise lenger. Vi var liksom blitt en gjeng, som sammen hadde tresmak i rumpa og som var litt lei den brune fargen til Mekong..

Fikk selskap på benken min den andre dagen da ei lita jenta la belag på ipoden min.

Jeg ble så betatt av Louang Prabang at jeg oppholdt meg i byen i hele tre dager. Den lille byen var maks sjarmerende med sine små, trange gater, franske hus, wat-er (buddistiske bygg), munker, mekong og fjell som omkranset den. Tror denne byen topper alle lister jeg har over nydelige byer. Dagene brukte jeg på å traske rundt, dra på utflukter til fossefall og små fjellandsbyer, samt jobbe noen timer som engelsklærer for en gruppe munker. Kjempespennende! Lærer masse om et land med å snakke med lokalbefolkningen direkte. Munker er spesielt åpne, da de gjerne ønsker å praktisere engelsken sin. Fikk også deltatt på noen sermonier sammen med gruppen min, som på det meste talte 9 stykk i alderen 11 til 27 år.

Den ene samtalegruppen min

Etter Louang Prabang hadde jeg en slitsom busstur over fjellene og ned til Vang Vieng. Vang Vieng hadde ikke inæreheten Louang Prabang sin sjarm, men den hadde desto flere ryggsekkere, restauranter som viste episoder av Friends 24-7 og internettkafeer. Men litt cred skal området ha. Naturen rundt var kjempefin! Masse kalksteins fjell som stakk opp langs elvebredden. Her leide jeg motorsykkel og kjørte rundt til landsbyer, grotter, fosser og fjell rundt i området. Elsker motorsykkel som transportmiddel! Man kommer liksom mye tetter innpå livet langs veien. Skal definitivt gå i anskaffelse av et slikt førerkort hjemme i Norge!

Fikk også testet ut fenomenet Tubing i Vang Vieng sammen med men gjeng mennesker jeg hadde blitt kjent emd tidligere. Tubing går ut på at man sitter i gummiringer nedover en elv. Langs denne elven er det masse barer som selger alkohol så det suser. Det er bare å rope ut, rekke opp hånda eller noe, så haler de deg inn til land, eller sender deg en øl fra en liane. Du får også leke deg så mye du vil i jungelslynger og strikkhopp. Veldig, veldig sært opplegg. Tenk å finne noe sånt midt inne i Laos?! Men joda. Og gøy var det:)

Wat

Etter å ha vært i Laos en god stund, fristet det lite å reise ut av landet. Man blir bare skikkelig betatt av plassen! Men hjem til Singapore måtte jeg, og her er jeg nå. Holder på å pakke ut av leiligheten. Det er så rart å tenke på at det hele nå snart er over. Regner med å ta meg en uke i Malaysia før jeg reiser til Finland. Få en liten siste smak av asia før jeg reiser hjem til brunost, kaviar, grovt brød, sito, venner, familie, Linus, kulde og bil.

Jeg har lært så vanvittig mye om meg selv dette året. Føler at jeg har vokst en hel del. Å reise rundt alene, gir en en enorm følelse av mestring. Klarer jeg å farte rundt i Laos på egenhånd, så klarer jeg det meste. Det føles faktisk sånn. Så klart, reisingen har hatt sine opp og nedturer. Det er ikke alltid like morsomt å være matforgiftet, få loppebitt eller ikke ane hvor i verden man er og ingen rundt deg snakker engelsk.. På den annen side har jeg blitt utrolig flink til å ta kontakt med fremmede mennesker, finne kreative løsninger og ikke stresse. Stress er ikke en tilstand som finnes i mitt vokabulær dette året. Jeg eier ikke lenger en klokke, og timeplan driver jeg ikke med. Er redd for at hverdagen hjemme i Norge vil komme til å slå meg hardt i trynet en gang i slutten av mai ...

Hong Kong + Macau

Det var heftig med tåke i Hong Kong.

Tøft!

Tidlig onsdagsmorgen forrige uke dro Michele, Ragnar og jeg med crappy (men billige) Tiger fra Singapore til Macau. Macau er en liten øygruppe utenfor Kinas Hong Kong. Vi tok med en gang ferja videre til storbyen Hong Kong. Og stor var den! Masse, masse høye hus, lysreklame og kinesere i alle gatene. Byen hadde en søt, norsk-kinarestaurant-lukt, og var langt kaldere enn hva vi var forberedt på. Temperaturer nede i 16 grader var skikkelig pine når man er vant til Singapore-temperaturer.

Vi tilbragte i alt fire dager i Hong Kong. På denne tiden ble det gjort mye sightseeing, Disneyland, frokoster på Starbucks, gondolbaner, Buddah, frysing og øl-drikking. Vi bodde i et leilighetskompleks ganske midt i sentrum, i ombygde leiligheter som nå hadde masse små kott med bad. Kan nå se for meg hvordan Harry Potter hadde det før han dro til Hogwarts..

Rommet mitt

Michele og Ragnar går i barndommen

Lørdagskveld dro vi igjen med båt over vannet til Macau. Macau overrasket meg skikkelig! En virkelig søt liten plass. Tidligere portugisisk koloni - noe som gjorde at den ikke så så veldig kina ut, utenom alle kineserene som var der på weekend gambling-ferie. For det er det man gjør i Macau. Man gambler. Det er fust av casioner i byen. Så det var det vi også gjorde. Ragnar og Michele viste store ferdigheter i rulett, så takket være nummer 14 gikk vi i overskudd denne kvelden. Gud, så gøy! Tenk at jeg ikke bor her i SIngapore lenger når casinoet er ferdigbygget. Trist, men kanskje like greit med tanke på bankkontoen min..

Denne uken er planen å holde seg her i Singapore. Nok å ta seg til når det gjelder ANSA, venner og kulturelle begivenheter. I kveld skal vi faktisk på Jaga Jazzist-konsert på Esplanades. Gleder meg!

På toppen av verdens 10ende høyeste hus. I Macau. Ooooo! Så modig jeg er (tok sin tid før jeg turte å leke meg utpå vinduet)

Nina: Gled deg til i sommer. Du kommer til å få det kjempegøy! Godt tips er gamblinghelg i Macau og sene kvelder på pubene i Soho.

Ida Marie: Gratulerer så utrolig mye! Det er så vanvittig bra. Kjempestolt over deg! :D
(For dere som lurer så har Ida Marie kommet inn på Master på konservatoriet i Trondheim). Gleder meg masse, masse, masse til å være i Trondheim med deg til høsten. Vi kommer til å få det så gøy! Endelig studenter i samme by.

Actionuke på Bali

Rett etter Filippinene kom lillesøsteren min på besøk. Også kjent som Gro Helene. Følte det var min plikt å vise henne hvordan jeg har det her nede; så vi dro ut av Singapore. Turen gikk denne gangen til Bali i Indonesia.

Bali forbinder vel mange med sol, strand og bomber. Vi så lite av alt det der. Visstnok så hadde vi dratt dit midt i regntiden ... Heldigvis satte ikke dette noen stopper for oss. Istedefor sand og saltvann (som jeg generelt får mye av her nede), ble det mange turer i fjellet og på landsbygda.

En begravelsesfest (!) vi kom over på en av våre trekking-turer.

Landet midt på natta på en søndag. Ikke en levende sjel å se i Kuta. Etter litt trasking med sekken på ryggen, fant vi til slutt et rimelig hostel. Stakkars Gro Helene. Første ordentlig backpakkingtur, hvor hun ikke får sove om natten pga jetlag, så hun må ligge våken på det ganske lugubre (men veldig billige) hostelet og se på kakkerlakkene som løper rundt om på gulvet.

På leting etter rom klokken to om natta

Dagen etter leide vi to hester og tok oss en ridetur gjennom rismarker, landsbyer og på stranda. Helt fantastisk flott! Hadde stranden helt for oss selv! Nydelig. Har virkelig lyst til å lære meg å ri skikkelig. Få litt mindre blå rumpe..

Vanskelig å ta bra bilder mens man rir..

De neste dagene dro vi rundt om fra sted til sted på øya. Det ene paradiset etter det andre. Bali er stappet med hindutempler i hver en sving, og nydelig grønne risterrasser. Fargen grønn har liksom fått en ny betydning! Vi gikk lange turer inn i skogen og opp i fjellet og fant noen skikkelig kule fossefall! Leiing av motorsykler var jo selvsagt også et must. Har blitt så glad i det transportmiddelet, og tror kanskje jeg har klart å frelse Gro Helene litt også.

På marked

Bali overrasket meg skikkelig! Noe av den aller nydeligste naturen jeg har sett! Dramatiske vulkaner og fredlig landsby. Bare så dumt at de fleste som drar dit stort sett bare ser Kutas strender. (Joda, kan jo forstå at det er gøy dersom man er inn i surfing..)

Risterrasser. Sånne er det overalt!

Vi prøvde kano på en innsjø oppi et av vulkankraterne

Siste dagen dro vi på rafting. KJEMPEGØY! Siden det regnet så mye om nettene, var elven skikkelig stor nå. Det bar utfor to fossefall og ned gjennom utallige stryk med steiner. Skikkelig våt + Masse adrenalin + Sinnsvak naturopplevelse = KULT!

Gro Helene får instruksjoner om hvordan man ikke dør når man rafter

I morgen drar jeg til Macau og deretter til Hong Kong. Gleder meg masse!

Filippinene

I Singapore igjen etter 10 herlige dager i Filippinene. Dro dit sammen med Michele og Erlend. Senere kom også Steffen og Dan. En koslig gjeng. Fra Manila tok vi et bittelite proppellfly, med ei flyvertinne med et bittelite minskjørt, ned til Boracay. Et lite paradis på jord. Boracay er en lite øy litt lenger sør i Filippinene. Lange, kritthvite strender, blått vann og koselig restauranter.

Etter en stund bestemte jeg meg for å melde meg på et dykkerkurs. Etter fire dager med teori, øvelser og dykk, er jeg nå endelig sertifisert dykker. Open Water Dive. Utrolig kult å utfordre seg på denne måten; psykisk så vel som fysisk. Dessuten er det kjempeflott under vann! En annen verden. Koraller, fisker og planter:)

Etter en ukes tid på Boracay, dro vi inn til Manila igjen. Det var en dag i en skitten storby. Tydeligvis ikke verdens tryggeste plass heller, men vi klarte oss bra:)

Snart kommer lillesøsteren min og ringer på døren. Gleder meg masse! Etter å ha vist henne Singapore by Saturday Night, setter vi kursen mot Bali. Blir der i cirka en ukes tid. Statser på å reise litt rundt i området. Stas!

Har dessuten også klart å skaffe meg en sommerjobb. I hovedstaden. Endlig skal jeg også få se Oslo (har faktisk aldri vært der!). Så om noen vet av en snedig, billig plass for meg å bo, gi meg et vink! Et kollektiv hadde vært kult..

Myanmar

Januar har vært en måned fullspekket av opplevelser! Etter å ha feiret jul i Norge, var det 45 timer med reise ned til Singapore igjen. Her har det kommet nye mennesker, men savner litt en del av de som var her forrige semester.

Etter kort tid fikk jeg besøk av min bestekompis, Svein, fra Norge. Etter litt frem og tilbake på Myanmars ambassade her i Singapore, fikk vi endelig visum, flybilletter og US dollars (det er ikke en eneste minibank i hele Myanmar!), slik at vi kunne reise til Myanmar. Og det gjorde vi. FOr ordensskyld kan jeg fortelle at Myanmar er tidligere kjent som Burma. Og nei, de har ikke demokrati der.

Myanmar var helt utrolig bra! Menneskene var utrolig snille, ærlige, glade og interesserte i deg. For det var ikke mange av oss turistene der. Vi endte opp med å bli i landet i nesten tre uker. Og jeg savner det nå. Vi makset ut våre tre uker med opplevelser:

- Bagan: 4400 templer på et lite området.
- Mandalay ble sett fra sykkelsetet
- Gamle, små byer (alltid full av tempel)

- Elvebåt

- Rismarker

- Fjellbyen Kalaw
- Leide motorsykkel og kjørte i fjellene

- Fjelltur fra Kalaw til Inle Lake (45 km)

- Overnatting i Munke-kloster

- Inle Lake; en innsjø full av bosetninger på styler og folk med kano

- Bading i varme kilder

- Yangon og munkene der

- Frisør

- Svein i skjørt pg veske (all mennene går i skjørt i dette landet, alle dame kliner hvit sminke i hele ansiktet)

- Myanmars kyst; hvite, øde sandstrender, palmer og chill-stemning

- Motorsykkel på stranden og i kano mellom strendene

- Elefantridning og -mating

- Sitte på et lasteplan en hel dag

- Veldig mye lokal transport i form av buss: Her sitter du fem i rekken og hører/ser på karaoke hele veien. Kan bli godt kjent med lokalbefolkningen på slike turer. Enten det gjelder å dele ut reisesykepiller til alle, godterier eller, i Sveins tilfelle, få en større massasje av en Vodoo-mann i baksetet av en buss. Det tar lang tid med buss i Myanmar. Mye fordi det knapt nok er veier noen steder. Vår lengste tur var på 22 timer..

Det var absolutt helt sinnsykt kult! Jeg vet ikke om jeg klarer å gjenfortelle dette så bra som det var. En av mine desidert beste turer. Svein og jeg viste oss også å fungerer veldig bra som reisefølge. Har hatt det utrolig gøy sammen! Myanmar anbefales på det aller sterkeste. Det er en flott land som fortjener å få demokrati så snart som mulig. Tror at de kan komme til å ta over mye av turistnæringen etter at demokratiet er et faktum. Demokratiet er en forutsetning for videre utvikling. Men jeg har trua! Et elskverdig folkeslag.

Svein har nå dratt til Finland igjen. Jeg prøvde meg på å starte skolen igjen her i Singapore, men har helt lopper i blodet når det gjelder reising! Det er det jeg vil gjøre dette semesteret, og det er det jeg nå faktisk kommer til å gjøre. Samt ta en del nyttige fag hjemme. Friåret er et faktum, og jeg bruker det til å reise i Asia. Det er så mye mer som skal oppdages! Allerede på onsdag nå drar jeg til Filippinene. Tror det kan komme til å bli en suksess! Etter det kommer Gro Helene ned hit på besøk, og vi har bestilt oss billetter til Bali. Etter sol og natur, er det Hong Kong som står på planen. Så om det tar litt tid igjen til neste gang bloggen oppdateres, så er det fordi jeg suser rundt med ryggsekken min.

Jeg har det så bra!

Kambodsja og Vietnam

Da var desember snart ferdig. En veldig, veldig bra måned!
Oppsummering i tekst og bilder:

1. desember var siste eksamensdag for min del. Bearbeidingsteknikk var faget og eksamensformen var åpen bok, skriv med svart kulepenn og bli ferdig med et uendelig antall oppgaver på to timer. S T R E S S. Ikke hadde jeg gjort så veldig mye i dette faget heller. Sånn bortsett fra å være teaching assistant i laben. Jeg er god på dreiing, fresing og sveising, men ikke så god på alt det andre som faget skulle handle om.. Spørsmålene var av typen hvordan vil du bygge en branhydrant/boss-spann/telefon/kondom/negleklipper og av hvilket materiale? Med litt kvalifisert gjetting kom jeg da meg gjennom det hele:)

3. desember dro Kim og jeg opp til Bangkok. På flyplassen møtte vi etter hvert Ida Marie (som kom ned fra Norge), Marit og noen tyskere. Sammen var vi to netter og en dag i Bangkok. KoSan Road var plassen vi bodde, shoppet og tok noen glass øl. Jeg likte Bangkok. Skal nok tilbake dit mange flere ganger neste semester


Jeg, Marit og Kim (= Singaporeanere)

På Thailands konges bursdag forlot vi det gulkledde landet til fordel for Kambodsja. Vi prøvde så godt vi kunne å unngå "the scam bus" som står beskrevet i alle reisehåndbøker, men endte likevel til slutt opp på denne. Men det var stor stemning likevel. Seks timer på humpete veier og to "punkteringer" senere var vi endelig på vår endeholdeplass; Siem Reap i Kambodsja. Etter litt trassig oppførsel og trasking, fant vi oss da til slutt en plass å bo:)

Busspunktering er en ypperlig mulighet til å bli kjent med reisende og boende i Kambodsja:

Deretter hadde vi to fine dager i og irundt Angkor templene. Soloppganger, solnedganger, apekatter, templer, kortspill, synging og tuk-tuk-kjøring. Veldig bra. Angkor templene var sinnsykt flotte! Må nå se til å få sett Tomb Raider og Rent med Ida Marie, slik at vi kan mimre litt.

Lara Croft

Angkor Wat ved soloppgang

Fra Siem Reap tok vi elvebåt til Phnom Phen.

Utsikten fra taket av en elvebåt

Hovedstaden tok vi en halv dags power sightseing av, før vi neste dag satte kursen nordover. Her var det duket for

- laaange bussturer på ikke-eksisterende veier,

- lokale bekjentskaper,

- motorsykkelturer,

- delfiner,

- elefanttrekking (IM og OM på toppen av en elefant i to dager!) og elefantbading,

- jungeltur,

- bading i fosser og elver

- og spising av slange og edderkopper.

Snacksen som selges på busstoppene smakte faktisk ikke så verst..

Vi storkoste oss i Kambodsja!

Etter å ha opplevd Kambodsja på nært hold måtte vi likevel dra fra landet. Jeg ble forelsket i landet, menneskene og naturen. Det er definitivt en plass jeg skal tilbake til igjen om noen år. Anbefaler alle å dra dit! Landet har en forferdelig forhistorie, men et fantastisk folk - noe som gjør at jeg tror de vil komme til å klare seg godt også i fremtiden.

Neste land på IM og OM reise var Vietnam. Sammen med vår polske venninne Asia, skulle vi oppleve dette komunistiske landet på godt og vondt.

- Ho Chi Minh City, eller Saigon om du vil, var byen full av motoer og syklister. Det var kort sagt en lek med livet å krysse disse gatene!

En av mange gatekafeer på turen vår. De har sin sjarm:)

- Hoi An var skredder byen over alle skredderbyer. IM og jeg var her i hele tre netter og shoppet det vi klarte av sko og klær. Alt skredder sydd! Ballkjoler, sko * 7 par, dress, skjorter, skjørt, bukser, bag til å ha alle disse klærene i, mer skjørt og kjoler og kjoler og skjørt. STAS! Vi fikk designe alt vi måtte ønske oss selv. Velge stoffer. Bli målt opp og ned. Og likevel ikke bruke så mye penger. Herlig, herlig:)

- Hanoi var veldig sjarmerende og hadde en stykk bra jazzklubb.

- Halong Bay var majestetisk! Opplevde dette området med båt, kajak, til fots, i klatreveggen, på tandemsykkel, på motorsykkel, i vannet og på fjellet. En av de beste dagene i hele livet mitt hadde jeg her. Smilekrampe konstant! Lykke!

(Beklager, men jeg klarte ikke å begrense meg så veldig her. Nord Vietnam har noe av den vakreste naturen jeg noen gang har sett!)

Fra Hanoi fly vi tilbake til Bangkok. Lettere sagt en gjort. Nær døden-opplevelse på motoveien på vei til flyplassen, krangling med korrupte tjenestemenn, betaling av alt for mange "smarte" skatter og overvekt på bagasjen ... Men, men. Siste dag i ble tilbragt løpende rundt i Bangkok på jakt etter julegaver.

Kom hjem til Trondheim kvelden før julaften. Pisse kaldt, men kos å se familie og venner igjen. Er veldig fornøyd med at jeg snart reiser tilbake igjen. Føler meg rett og slett ikke ferdig med Asia enda. Ikke ferdig med å reise enda. Det kribler i kroppen min allerede ved tanken på at jeg snart skal ta på meg ryggsekken og legge ut på tur igjen.

Beklager lang og slitsom tekst av en oppdatering.
Kunne sagt det kort og enkelt (Kambodsja og Vietnam med Ida Marie var noe av det kuleste jeg har gjort!), men jeg gjorde ikke det..

Håper alle har hatt en flott julefeiring uansett hvor i verden man måtte befinne seg.

Riktig godt nytt år til alle sammen! Gjør det meste ut av tiden!

- Olga Marie:)