Rundreise på Java
Da har det gått noen uker siden sist, og hva har jeg gjort? Joda, jeg har da fått reist litt til. Kan nå legge til matforgiftning og terror på opplevelseslisten min, sammen med flotte strender, templer, vulkaner og jungel. Har for ikke lenge siden kommet tilbake til Singapore etter to uker på reisefot. Først var det Sør Thailands øyer som skulle oppleves, så bar det avgårde til Indonesiske Java.
Phi Phi øyene i Thailand innfridde absolutt forventningene! Herlige strender og vann, samt god stemning i på øyen om kvelden. Så god stemning at jeg i et svakt øyeblitt følte for en burger til nattmat. Fra et skur. Ba jo bare om å bli syk. Men, men. Rakk å se mangt før den tid:) Opplevde faktisk å ha "The Beach" for oss selv. Har store planer om å komme meg tilbake dit igjen. Gjerne opptil flere ganger!
Mine kollektivbeboere
"The Beach" (= Maya Bay)
Etter et besøk i skuret til denne dama sent på natta, endte jeg opp med å nyte denne utsikten hele neste dag:
Uken etter satt jeg og mitt britiske reisefølge, Rose, på et fly ned til den Indonesiske hovedstaden Jakarta. Ikke hadde vi lagt noen planer for turen, utenom at Indonesia blir sikkert spennende og disse billettene kostet ingenting. I Jakarta fant vi et høl av et hostel, men for 12 kroner natten og bra plassering gjorde det oss ikke så mye.
Etter to timer sluttet det flotte ventalasjonssystemet vårt å virke. Myggen koste seg i dette rommet, oksygenen gjorde ikke det ...
Lærte første kvelden fakta som at Indonesia er verdens tredje største land med tanke på innbyggere (det var tydelig), fotoapparat kan være små bomber i forkledning og politimenner krever penger til "night visa" (helst skal det betales i USD og du får ikke noe fancy sak i passet for dette.. dog er ikke Jakarta ved nattestid eller byens politimenn noen du vil krangle med). Jakarta som by var ikke mye å se - den hadde bra utliv, men var et kaos hva det gjalt trafikk. Ikke bedre ble det av at vi dagen etter vi kom befant oss noen kvartaler unna en bombe en smalt - Enda større kaos og en stykk meget bekymret mamma hjemme i Norge. For all det, det gikk bra med oss, men opplevelsen er absolutt ikke noe å trakte etter ...
Byens store helt klarte til slutt å bringe oss vel gjennom verdens største trafikk-kork.
Etter denne starten kunne bare denne turen gå en vei. Vi fant det lurt å forlate byen så tidlig som mulig neste morgen. Og etter å ha lest litt i bibelen (=lonely planets southeast asia on a shoestring), falt valget på vulkaner og templer. Og det ble det. Nettene ble etter dette tilbragt på lokale tog; harde benker og ikke så veldig rent, men til gjengjeld stor stemning. Vi fikk gått opp til toppen av en vulkan (første gang jeg har opplevd kald luft utendørs. Herlig!), lekt oss på ei strand og besøkt ett av verdens sju underverker; tempelruinene i Borabordur. Turen tror jeg lett kan gå opp til å bli en av de beste opplevelsene så langt (sett bort fra starten).
Vel tilbake i Singapore har leseuken nå startet. Neste uke er det eksamner. Man har siden 1. november drevet å forberede seg til at det snart er jul. Juletreet er på plass i skolekantinene og Orchard ser ut som en Las Vegas av en snøkule. Ser jeg på kalenderen går det opp for meg at jeg har vært i området her en god stund nå. Og ja, mellomrommet mellom storetåa og "pekefinger"-tåa blir større om du bare går i flipp flops! Jeg har blitt vant til å vaske opp kopper rett etter mat er spist (hører rykter om at Kåre-Kakkerlakk nå også invaderer Norge!), lei av å bade i bassenget, en kløpper på å praie taxi og en hard disk full av bilder. I dag fikk jeg endelig også fotodokumentert naboen vår sin stolthet av en bil. Vi har enda ikke sett noe bevis (og er noe i tvil) på om han lever opp til dette:
i venter i spenning ...
Har nå også fått lære at teamarbeid her nede ikke er det samme som på NTNU. I Singapore operer man verken med teamkontakt eller normal døgnrytme.
Ikke heeelt norsk julestemning.
Phi Phi øyene i Thailand innfridde absolutt forventningene! Herlige strender og vann, samt god stemning i på øyen om kvelden. Så god stemning at jeg i et svakt øyeblitt følte for en burger til nattmat. Fra et skur. Ba jo bare om å bli syk. Men, men. Rakk å se mangt før den tid:) Opplevde faktisk å ha "The Beach" for oss selv. Har store planer om å komme meg tilbake dit igjen. Gjerne opptil flere ganger!
Mine kollektivbeboere
"The Beach" (= Maya Bay)Etter et besøk i skuret til denne dama sent på natta, endte jeg opp med å nyte denne utsikten hele neste dag:
Uken etter satt jeg og mitt britiske reisefølge, Rose, på et fly ned til den Indonesiske hovedstaden Jakarta. Ikke hadde vi lagt noen planer for turen, utenom at Indonesia blir sikkert spennende og disse billettene kostet ingenting. I Jakarta fant vi et høl av et hostel, men for 12 kroner natten og bra plassering gjorde det oss ikke så mye.
Etter to timer sluttet det flotte ventalasjonssystemet vårt å virke. Myggen koste seg i dette rommet, oksygenen gjorde ikke det ...Lærte første kvelden fakta som at Indonesia er verdens tredje største land med tanke på innbyggere (det var tydelig), fotoapparat kan være små bomber i forkledning og politimenner krever penger til "night visa" (helst skal det betales i USD og du får ikke noe fancy sak i passet for dette.. dog er ikke Jakarta ved nattestid eller byens politimenn noen du vil krangle med). Jakarta som by var ikke mye å se - den hadde bra utliv, men var et kaos hva det gjalt trafikk. Ikke bedre ble det av at vi dagen etter vi kom befant oss noen kvartaler unna en bombe en smalt - Enda større kaos og en stykk meget bekymret mamma hjemme i Norge. For all det, det gikk bra med oss, men opplevelsen er absolutt ikke noe å trakte etter ...
Byens store helt klarte til slutt å bringe oss vel gjennom verdens største trafikk-kork.Etter denne starten kunne bare denne turen gå en vei. Vi fant det lurt å forlate byen så tidlig som mulig neste morgen. Og etter å ha lest litt i bibelen (=lonely planets southeast asia on a shoestring), falt valget på vulkaner og templer. Og det ble det. Nettene ble etter dette tilbragt på lokale tog; harde benker og ikke så veldig rent, men til gjengjeld stor stemning. Vi fikk gått opp til toppen av en vulkan (første gang jeg har opplevd kald luft utendørs. Herlig!), lekt oss på ei strand og besøkt ett av verdens sju underverker; tempelruinene i Borabordur. Turen tror jeg lett kan gå opp til å bli en av de beste opplevelsene så langt (sett bort fra starten).
Vel tilbake i Singapore har leseuken nå startet. Neste uke er det eksamner. Man har siden 1. november drevet å forberede seg til at det snart er jul. Juletreet er på plass i skolekantinene og Orchard ser ut som en Las Vegas av en snøkule. Ser jeg på kalenderen går det opp for meg at jeg har vært i området her en god stund nå. Og ja, mellomrommet mellom storetåa og "pekefinger"-tåa blir større om du bare går i flipp flops! Jeg har blitt vant til å vaske opp kopper rett etter mat er spist (hører rykter om at Kåre-Kakkerlakk nå også invaderer Norge!), lei av å bade i bassenget, en kløpper på å praie taxi og en hard disk full av bilder. I dag fikk jeg endelig også fotodokumentert naboen vår sin stolthet av en bil. Vi har enda ikke sett noe bevis (og er noe i tvil) på om han lever opp til dette:
i venter i spenning ...
Har nå også fått lære at teamarbeid her nede ikke er det samme som på NTNU. I Singapore operer man verken med teamkontakt eller normal døgnrytme.
Ikke heeelt norsk julestemning.
posted by Olga Marie at 10:34 a.m.
1 comments
