Hjemme i Norge
Da har jeg kommet meg hjem. Like hel. Eller faktisk, helere: Storetåen min er nå helt bra:D Blitt brun nok, og fått en merkelig farge på håret (lover å fikse på dette).
Har allerede vært på skolen en dag og drukket øl og sett konsert på Samfundet (Motorpsycho) - så nå er alt tilbake til vanelig:
Sloggi-rapporten begynner å ta form, Prosjektstyringsrapport har fått seg en tidsplan for hvem og når og hvor og hva, mens alt LIM-arbeidet skal kartlegges i morgen; To markedsundersøkelser, evaluering av sponsor og samarbeidsavtaler, SiT-mas og annonsesalg. Også var det eksamen, da... Huff. Bla, bla. Mer enn nok om kjipe ting.
Hadde en helt fantastisk tur! Tusen takk Nina, Randi og Mari for at dere holdt ut med meg!
Etter Ouro Preto skjedde det en hel del:
Dag i Belo Horizonte:
- Stor, fin park. Leste bok og så på livet
- Trasking i gatene. Veldig anderledes by enn hva Rio var. Ingen turistplass (lite severdigheter og slikt)
- Shopping. Jeg fikk meg en helt utrolig nydelig kjole:)
- Marked. Her ble det solgt alle mulighe levende dyr, masse ost, drikke, grønnsaker, treting, skinn og mye annet ræl. En svært så lokal greie egentlig.
- Kino. Så Istid 2. På engelsk. Kjempefestlig!
- TGI Friday's hvor jeg ble tatt for å være under 18. Jeg holder meg godt!
Nasjonalpark:
Etter eviglang busstur (skulle bare ta en time, men tok over to. Ikke så flink til å angi timer i Brasil - endelig noen som meg!) ble vi satt av i en sving midt ute i ingenmanns land. Det var vel som å si at du setter deg på bussen til Oslo og ber om å bli satt av en plass på Dovre. Ut på tur, liksom! Fra denne svingen gikk vi over tre km inn til en slags inngang til denne nasjonalparken. Ikke hadde vi med mat eller drikke, og ikke fantes det butikker (verken i svingen eller ved inngangen til parken). Vi fikk lære at vi var de første nordmennene noen gang til å besøke denne parken - så dette ble markeret med et "wow".
Vi gikk innover i parken, langs en liten sti. Det skulle være noen fosser litt lengre inne, så vi tenkte å gå til dem og så tilbake (når bussen gikk tilbake var nemlig noe usikkert. En gang mellom 15 og 17. Man opererer ikke med klokkeslett som er mer nøyaktig enn det der ute.. Ikke finnes det busstopper heller. bare stå på veien og rekk ut handen). På veien møtte vi mange dyr: Apekatter og insekter av alle salg. Liker også å tro at vi hørte en av jaguarene som skulle befinne seg der. Etter å ha gått en tur på stien (uten å høre koko (bare masse andre lyder)) møtte vi ei større myr, noe som førte til et bilde av oss selv og at vi snudde og gikk tilbake.
På dette tidspunktet begynner vi å bli veldig sultne. Hadde ikke spist siden 0530 om morgenen. Vi gikk og vi gikk tilbake til veien. Der måtte vi finne et hus, spørre om de kunne lage mat til oss (noe de ikke kunne) og bli forklart at vi måtte gå noen miles i en retning, så ville vi finne mat. Vi gikk og gikk. Sultne som elefanter på sultestreik. Etter lange turen kom vi til en liten samling av shabby hus. I denne "byen" var det en malings/utstyrs-butikk (skur), en bar, en hest og seks-sju menn. Alle dritings. Klokken 14. Etter å ha vurdert å slakte hesten, gikk vi over til å kjøpe alt av mat (fritert søppel i en glasshylle) som fantes i baren. Og drikke.
Så stilte vi oss på veien klokkken 15. Den bussen skulle vi rekke. Åkke som! Samtidig gikk det hull på himmelen og det begynte å fossregne. Vi søkte tilflugt i butikk-skuret og byttet på å holde utkikk etter bussen. En gang etter klokken 17 kom vi oss på en buss. Byttet fra denne bussen til en bybuss som kjørte melkeruta og var stapp full. Det var ikke mulig å lukke dørene på bussen en periode, så fult var det! Og der var vi. I over to timer. Vondt i rumpa, trøtt, men med den største latterkrampen noen sinne. Tror faktisk at dette var min beste dag i Brasil. Hadde ikke blitt det hadde det ikke vært for fantastisk reisefølge. Lenge leve 4 H.E!
Oi... dette blir langt. Sorry. Fra nå av kort. Blir bare litt fanget med. Herlig bra gjennfortelling av gode minner til meg selv dette her.
Videre
- Nattbuss til Rio
- Buss og båt til Ilha Grande
- Søt pousada på Ilha Grande
- Strender og sol og Capiriniha
- Hippie-fest (sært, sært)
- Skrape sammen penger for å komme oss tilbake til Rio
- Beste Capiriniha ever på Hostelet i Rio
- Fly hjem
Det ble litt kortere. Jeg snakker som en foss om Brasil hvis du har lyst til å høre:)
Har allerede vært på skolen en dag og drukket øl og sett konsert på Samfundet (Motorpsycho) - så nå er alt tilbake til vanelig:
Sloggi-rapporten begynner å ta form, Prosjektstyringsrapport har fått seg en tidsplan for hvem og når og hvor og hva, mens alt LIM-arbeidet skal kartlegges i morgen; To markedsundersøkelser, evaluering av sponsor og samarbeidsavtaler, SiT-mas og annonsesalg. Også var det eksamen, da... Huff. Bla, bla. Mer enn nok om kjipe ting.
Hadde en helt fantastisk tur! Tusen takk Nina, Randi og Mari for at dere holdt ut med meg!
Etter Ouro Preto skjedde det en hel del:
Dag i Belo Horizonte:
- Stor, fin park. Leste bok og så på livet
- Trasking i gatene. Veldig anderledes by enn hva Rio var. Ingen turistplass (lite severdigheter og slikt)
- Shopping. Jeg fikk meg en helt utrolig nydelig kjole:)
- Marked. Her ble det solgt alle mulighe levende dyr, masse ost, drikke, grønnsaker, treting, skinn og mye annet ræl. En svært så lokal greie egentlig.
- Kino. Så Istid 2. På engelsk. Kjempefestlig!
- TGI Friday's hvor jeg ble tatt for å være under 18. Jeg holder meg godt!
Nasjonalpark:
Etter eviglang busstur (skulle bare ta en time, men tok over to. Ikke så flink til å angi timer i Brasil - endelig noen som meg!) ble vi satt av i en sving midt ute i ingenmanns land. Det var vel som å si at du setter deg på bussen til Oslo og ber om å bli satt av en plass på Dovre. Ut på tur, liksom! Fra denne svingen gikk vi over tre km inn til en slags inngang til denne nasjonalparken. Ikke hadde vi med mat eller drikke, og ikke fantes det butikker (verken i svingen eller ved inngangen til parken). Vi fikk lære at vi var de første nordmennene noen gang til å besøke denne parken - så dette ble markeret med et "wow".
Vi gikk innover i parken, langs en liten sti. Det skulle være noen fosser litt lengre inne, så vi tenkte å gå til dem og så tilbake (når bussen gikk tilbake var nemlig noe usikkert. En gang mellom 15 og 17. Man opererer ikke med klokkeslett som er mer nøyaktig enn det der ute.. Ikke finnes det busstopper heller. bare stå på veien og rekk ut handen). På veien møtte vi mange dyr: Apekatter og insekter av alle salg. Liker også å tro at vi hørte en av jaguarene som skulle befinne seg der. Etter å ha gått en tur på stien (uten å høre koko (bare masse andre lyder)) møtte vi ei større myr, noe som førte til et bilde av oss selv og at vi snudde og gikk tilbake.
På dette tidspunktet begynner vi å bli veldig sultne. Hadde ikke spist siden 0530 om morgenen. Vi gikk og vi gikk tilbake til veien. Der måtte vi finne et hus, spørre om de kunne lage mat til oss (noe de ikke kunne) og bli forklart at vi måtte gå noen miles i en retning, så ville vi finne mat. Vi gikk og gikk. Sultne som elefanter på sultestreik. Etter lange turen kom vi til en liten samling av shabby hus. I denne "byen" var det en malings/utstyrs-butikk (skur), en bar, en hest og seks-sju menn. Alle dritings. Klokken 14. Etter å ha vurdert å slakte hesten, gikk vi over til å kjøpe alt av mat (fritert søppel i en glasshylle) som fantes i baren. Og drikke.
Så stilte vi oss på veien klokkken 15. Den bussen skulle vi rekke. Åkke som! Samtidig gikk det hull på himmelen og det begynte å fossregne. Vi søkte tilflugt i butikk-skuret og byttet på å holde utkikk etter bussen. En gang etter klokken 17 kom vi oss på en buss. Byttet fra denne bussen til en bybuss som kjørte melkeruta og var stapp full. Det var ikke mulig å lukke dørene på bussen en periode, så fult var det! Og der var vi. I over to timer. Vondt i rumpa, trøtt, men med den største latterkrampen noen sinne. Tror faktisk at dette var min beste dag i Brasil. Hadde ikke blitt det hadde det ikke vært for fantastisk reisefølge. Lenge leve 4 H.E!
Oi... dette blir langt. Sorry. Fra nå av kort. Blir bare litt fanget med. Herlig bra gjennfortelling av gode minner til meg selv dette her.
Videre
- Nattbuss til Rio
- Buss og båt til Ilha Grande
- Søt pousada på Ilha Grande
- Strender og sol og Capiriniha
- Hippie-fest (sært, sært)
- Skrape sammen penger for å komme oss tilbake til Rio
- Beste Capiriniha ever på Hostelet i Rio
- Fly hjem
Det ble litt kortere. Jeg snakker som en foss om Brasil hvis du har lyst til å høre:)
posted by Olga Marie at 8:13 p.m.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home