Finnes det en der ute?
Jeg begynner å miste troen på kjærligheten. Verden er ikke sånn. Verden er pensumbøker, fin natur, gode venner og en gang i blant en forelskelse. Tør jeg noen gang å gi av meg selv så mye, til en eneste person, bare for å ende opp såret? Vil jeg tåle en slik påkjenning? Er det verdt det?
Det er mange bra gutter der ute, jeg vet jo det, men er en av dem ment for meg? Eller tar man bare det man støter på og man passer greit med?
Denne bloggen skulle jo ikke være noe personlig i det hele tatt. Kun overfaldisk hva jeg driver med, hvem, hva og hvor. Men likevel må det ut noen ganger. Tankene som danner seg i hodet mitt.
-----
Har enda ikke hørt noe fra Singapore, så neste år begynner å føles mer og mer uklart. Livet mitt er liksom litt på vent. Gidder ikke planlegge bare for å se ting gå i vasken heller. I stede skal jeg fokusere på eksamen, lete etter sommerjobb og glede meg til sommerturneen min. Vil dere ha besøk i sommer (juni) rop ut!
posted by Olga Marie at 1:03 p.m.
2 Comments:
Joda, det er nok en der ute for deg. Minst ;) Og venner er ikke så verst det heller vil jeg påstå. Og du BØR søren meg sette av masse tid til meg og Kristiansand på turneen din! Kjempeglad i deg og masse gratulerer med dagen!
Velkommen i gjengen. Hvis du ikke finner noen, så kan du bli naboen til meg og en venninne: Ho skal bli den litt sprø gamle dama i gata som prater med hunden sin. Jeg skal være den ravende gale mannen som skremmer ungene med slangene mine. Vet ikke helt hva du kan bli... den som baker muffins til de små of trøster de etter at jeg har skremt de? Mange muligheter her, så lenge du ikke velger slange eller hund...
Legg inn en kommentar
<< Home